Medlemsrevolusjonen i Labour

Jeremy Cobyn, her ved demonstrasjon mot atomvåpen i august (foto: Independent)

Medlemsrevolusjonen i Labour

Av Tønnes Thorsen  Twitter: twitter.com/orrestien Epost: tonnesthorsen@gmail.com  

Tilbake til hovedside

Medlemsøkningen

Det britiske arbeiderpartiet har opplevd en medlemstilstrømning som har gjort partiet til et av de største partiene i Europa, uavhengig av partifarge. Partiet har mer enn doblet medlemstallet og har nå en halv million medlemmer, etter at hundretusener har sluttet seg til partiet det siste halvannet året.

Jeremy Corbyn

Partiets nye leder, valgt med stort flertall i september 2015, gjenvalgt 2016 med økt margin, har satset på grasrotegasjement og står for en politisk linje i skarp kontrast til Blair-tradisjonen fra 1990-tallet, som la seg tett opp til de konservative, hyllet nyliberalismen, New Public Managment (velferdsstaten som en privat bedrift) og sluttet helhjertet opp om USAs kriger i Irak og Afghanistan.

Corbyn er 67, født i 1949 og har vært medlem av parlamentet siden 1983. Han har arbeidet for mange solidaritetsbevegelser i sin politiske praksis gjennom mange tiår; mot atomvåpen og atomopprustning, mot apartheid, for Palestina, for å styrke velferdsstaten, det offentlige helsevesenet og den offentlige skolen, mot kutt og «fattigdomspolitikk».

I sommer kom en omfattende offentlig rapport om Storbritannias (og i særlig grad Blairs) ansvar for Irakkrigen og det feilaktige grunnlaget for intervensjon og okkupasjon. Jeremy Corbyn var sentral i motstanden mot Storbritannias deltakelse i krigen og var en av lederne i protestbevegelsen.

«left behind»

Jeremy Corbyns hovedsak er kampen mot nyfattigdommen i Storbritannia, hvor klasseforskjellene har økt dramatisk de siste tiårene.Den økonomiske veksten har kommet et fåtall til gode. Ingen skal bli «left behind» i Corbyns sosialdemokratiske framtid, i motsetning til de konservatives skattelettelser til den rikeste del av befolkningen som har uthulet velferdsstaten, det offentlige helsevesenet og ført til at suppekjøkkener igjen er blitt et middel til å overleve for de fattigste. Corbyn vil gjenreise det offentlige helsevesenet og også sørge for at jernbanen blir offentlig igjen etter problemene med privat jernbanedrift.

Storavisene

De nasjonale media har vært fiendtlige til Corbyn (80 % av pressen). Britisk presse har en lang tradisjon for personangrep og skandaleopplag. Opplagene for storavisene har imidlertid sunket drastisk de siste årene ved overgang til elektroniske media. Det har også vært rettsoppgjør om etikken i pressen, som har svekket storavisene. 

Mobilisering

Corbyn gjør aktiv bruk av sosiale medier, Youtube og Twitter er viktige ledd i partiarbeidet, kombinert med folkemøter som samler tusener. Regionavisene og lokalavisene følger Corbyn med mer edruelige kommentarer og reportasjer enn den oftest negative dekningen i storavisene. Han er et uttrykk for den bølgen av politisk engasjement som også har vist seg i Bernie Sanders-mobiliseringen i USA, og partidannelser i andre deler av Europa (f.eks. Podemos i Spania). Corbyn har stor støtte fra medlemmene og fagforeningene, men et stort flertall av parlamentsgruppen har forsøkt å hindre ham i fortsette som leder. Mange har ansvar for politikken som ble ført under Blair, og frykter å miste karrieremuligheter med sterk vekst i medlemstallet og en ny politikk.  «Ny»liberalismen har nå virket i flere tiår og førte i en periode til økonomisk vekst, men også til stagnasjon i inntektene for store deler av befolkningen i Europa og USA, arbeidsledighet og forfall av velferdsstaten.

Topartisystemet i Storbritannia

En vanlig oppfatning har vært at de store partiene i Storbritannia bare kan ha «sentrumspolitikk» fordi valg i enmannskretser fører til at de konservative og arbeiderpartiet må fri til sentrumsvelgerne for å vinne valg. Derfor kan ikke Labour legge seg på en radikal politikk og eller de konservative føre ytrehøyrepolitikk er påstanden. Dette er en tvilsom påstand i et lengre perspektiv. Hverken Thatchers konservatisme på 1980-tallet eller Attlees og Bevans sosialdemokrati (1950-tallet) var «sentrum»sorientert, den hadde sterk ideologisk profil.

Men de store partiene i Storbritannia har mange fløyer som kjemper om politisk makt, noe som var tydelig i sommer da statsminister David Cameron tapte Brexitavstemningen og gikk av, mens EU-motstandere fra hans eget parti er sentrale i den nye konservative regjeringen ledet av Theresa May, blant andre utenriksminister Boris Johnson. Prosessen med utmelding, Brexit, starter i mars 2017 og støttes også av Corbyn. May har forøvrig annonsert at kampen mot fattigdom og forskjeller blir en hovedlinje i den nye regjeringens politikk, i tillegg til å gjennomføre Storbritannias utmeldelse av EU.  Antakelig for å prøve å ta luften av Labours grasrotopprør.

Corbyns hovedsaker

Corbyn er sterk tilhenger av en grønn omlegging av næringslivet med sterk offentlig satsing på høyteknologi, infrastruktur og jobbskaping.  Han vil styrke offentlig helsevesen og sette i gang omfattende boligbygging for møte boligkrisen i Storbritannia. Han vil bekjempe de store selskapenes skattesnyting og styrke fagbevegelsen. Corbyn er ingen motstander av et flerkulturelt Storbritannia. Corbyn har konsolidert posisjonen i Labour etter ledervalget i september. Det gir interessante perspektiver for britisk politikk i tiden framover.